Hei igjen Morrison.
Har to ord som forteller mye om min vei ut fra rusen, og det er ordene heldig og viljestyrke...Høres kanskje enkelt ut, men føler meg så utrolig heldig i forhold til de fleste andre jeg kjenner til i samme situasjon.
Har ruset meg på hasj, amfetamin og piller siden jeg var 15, og røykte litt heroin i perioder. Og det at jeg røykte i stedet for å bruke nålen, skulle vise seg å være min redning (tror jeg).Men uansett ble mitt heroin misbruk bare verre og verre og det var på sitt værste i 1999/2000.
Ettersom jeg hadde jobbet i hele denne perioden så var jeg ganske oppegående på en måte om jeg må få lov til å si det, men likevel langt nede og utrolig lei det livet jeg levde og var nære ved å ende det.
Jeg bestemte meg sammen med min eks samboer å ligge meg inn til avrusning Januar 2001.
Dette oppholdet var det som forandret alt for å si det enkelt å greit, det var akkurat det jeg trengte til den tid.
To mnd der og, en knallhard kamp med meg selv, en utrolig samboer, samt min egen familie er grunnlaget for at jeg sitter og skriver dette.
Hadde mine sprekker, men de ble bare sjeldnere og sjeldnere.
Har ikke noen enkel forklaring på hvorfor, men det at jeg kuttet ut alle bekjente innefor dette miljøet er en medvirkende orsak. Jeg bestemte meg da jeg la meg inn til avrusning for å ikke slutte med hasj, jeg ville og måtte ha noe å ruse meg på, men ville slutte med det skrittvis.
Begynte så på skole og det har også vært sterk medvirkende til at jeg ikke har hatt tilbakefall på noe tyngre.
Slet med for mye hasjrøyking og søkte hjelp igjen i 2005, og har gått til samtaler der frem til nå.
I dag røyker jeg en bom i ny og ne, men forskjellen i dag er at det er jeg som styrer den.
Planen med min utdannelse er å jobbe innenfor rusfeltet.
Hardt arbeid har det selvfølgelig vært, men som sagt så føler jeg meg så utrolig heldig. Dette var vel den "enkle" versjonen,

men skulle noen ønske å vite mer så må de bare spørre...HEI